Velkommen til Bønes Brass's spesielle juleside

Her finner du flere forskjellige juleaktiviteter:    

          

Sleng deg med på nissesleden og bli med til nissens landsby.

Jule oppskrifter

 

 Julenøtter

Julenøtter er harde småkaker med deilig smak av krydder og appelsin. Oppskriften gir 60 stk.

Ingredienser:
150 g smør

130 g sukker
1 dl lys sirup
4 ss vann
1 ts kanel
1 ts nellik
1,5 ts ingefær
1 ss revet appelsinskall
3 ts bakepulver
400 g hvetemel

Pensling:
1 egg
Pynt:
60 skåldede mandler

Fremgangsmåte:
Smelt smøret i en kjele. Tilsett sukker, sirup og vann og gi blandingen et oppkok. Ta kjelen av platen. Rør i krydder og revet appelsinskall. Sikt mel og bakepulver og bland i. Dekk til deigen og la den stå kjølig over natten.


Trill deigen ut til små kuler og legg dem på bakepapirdekkede stekeplater. Pensle over med sammenpisket egg og stikk en skåldet mandel ned i hver kake.
Stekes midt i ovnen ved 180°C i 10-12 min. Avkjøles på rist.
Tips:
"Julenøtter" er holdbare småkaker. De skal bli harde og ligner på "Peppernøtter"Oppbevares i tettsluttet kakeboks.

 

 

Julenøtter med sjokolade

Du trenger:

200 g hasselnøtter av god kvalitet
1–2 ss vann
3/4 dl sukker
1/2 vaniljestang (skrap ut frøene)
2 runder med pepperkvernen
1–2 ts malt kanel
1 ts kardemomme
1 ts havsalt
1 ts smør
200 g melkesjokolade, smeltet
nøytral olje, for eksempel rapsolje
1/2 dl melis, pynt

1. Rist hasselnøttkjernene på et stekebrett midt i ovnen på 200 grader i 10–12 minutter. Gni skallet av med et kjøkkenhåndkle.

2. Imens varmer du vann, sukker og krydder i en kjele til 120 grader. Bruk digitaltermometer.

3. Tilsett de glovarme hasselnøttene, og la det koke videre.

4. Rør hele tiden. Først smelter sukkeret, og snart blir nøttene gyllenbrune. Tilsett smøret.

5. Hell så nøttene på et oljet stekebrett, og la dem bli litt avkjølt. Skill dem så snart du kan uten å brenne fingrene.

6. Hell ca. 1/4 av den smeltede sjokoladen i en bolle, og rør nøttene nedi. Bre deretter nøttene ut på et bakepapir, og sett dem i kjøleskapet til sjokoladen er stivnet. Gjenta prosessen tre ganger til.

7. Pudre de ferdige sjokoladenøttene med melis.

GOD JUL!

 

Hjemmelaget marsipan

Dette trenger du:

  • 1,5 kg mandler 


  • 1,5 kg melis 
5-6 eggehviter 


  • 2-3 dråper sitron 



Slik gjør du:

  1. Begynn med å skålde mandlene. 
Det gjør du ved å legge dem i kokende vann til skallet løsner. 
Ta så skallet av hver mandel, og la dem tørke en dag eller to. 


  2. Mal så mandlene godt i ei kjøkkenkvern. Mal dem flere ganger. 


  3. Bland så mandelmassen og melis i en bolle, og tilsett eggehvitene og sitrondråpene. 
Sitronen gjør at marsipanen vil holde seg lenger. 


  4. Ikke ta oppi alle eggehvitene med en gang, men kna deigen underveis. 


  5. Elt til deigen er god og fast, og la den hvile en to-tre timer. 
Så kan du begynne å jobbe med deigen.

 

Brente mandler  

 

Dette trenger du:

  • 150 g sukker
  • 1/2dl vann
  • 500 g ristede mandler med skinn
  • 10 g smør
  • Rist mandlene i steke-ovnen på 140°C i 20 min.

Slik gjør du:

  1. Kok opp vann og sukker til en sirup. Tilsett mandlene, og rør godt slik at mandlene blir dekket med lake.
  2. Etter en stund blir mandlene hvite av sukkerhinnen, rør hele tiden med en tresleiv.
  3. Tilslutt blir mandlene karamellisert. Rør inn litt smør, før mandlene helles på et oljet bord.
  4. Splitt mandlene fra hverandre før de stivner.
  5. Hvis man ønsker kan man godt tilsette krydder som f. eks. kanel på slutten av karamelliseringen.
  6. Det går fint an å droppe ristinga av mandlene først, men da blir de litt seigere og ikke så aromatiske.

fri for:

Er fri for egg og gluten. Bruk melkefri margarin i stedet for smør.

 

 

 Gravet Ørret

Ingredienser

1 stk regnbueørret (2,5-3 kilo)

2 ss salt

1 ss sukker

2 ts grovmalt pepper

2 korker akevitt

1 stor bunt dill

 

Slik gjør du

Gjør klar en langpanne. Dekk den med aluminiumsfolie først og så et lag med matpapir.

Skjær av hodet på fisken og halestykket ved gatthullet. Da får du et jevnt stykke.

Legg kniven tett inntil ryggbeinet. La kniven følge beinet fram til enden på fiskestykket. Skjær bort ryggbeinet og bukfettet.

Skjær bort de lange beina langs buken. Plukk bort resten av beina med en pinsett (se video).

Bruk halvparten av akevitten, sukkeret, saltet og pepperen på den ene halvdelen. Dekk den med dill. Så lager du den andre fileten på samme måte.

Legg filetene dill-mot-dill.

Pakk fisken først inn i matpapiret. Sørg for at det er minst mulig luft i pakken. Deretter pakker du den inn i aluminiumsfolien.

Legg fisken i press. Gjerne med ei trefjøl og en pose med sukker som vekt. Sett fisken kjølig.

Snu fisken daglig. Den er ferdig etter 3–4 dager.

Tips

Det er ikke noe nederlag å kjøpe ferdige fiskefileter, men det blir mye dyrere.

Kjøp gjerne regnbueørret fra frysedisken. Den er gjerne mindre enn ørreten eller laksen de har ferskvaredisken. 

Hvis du kjøper fersk fisk, må du fryse den gravde fisken når den er ferdig etter 3–4 dager. Det er for å være sikker på at det ikke er noen parasitter.

Akevitt eller konjakk? Det er også en smakssak. Noen mener konjakken gir fisken en litt søtere smak.

 

 Juledrikker

Ingredienser:

1 cl blåbærjuice
2 cl tranebærjuice
8-10 cl alkoholfri musserende vin eller Mozell
friske blåbær

Blåbærjuice, tranebærjuice og alkoholfri musserende vin blandes forsiktig i et kaldt sjampanjeglass. Pynt med friske blåbær i glasset.

En flaske alkoholfri musserende vin rekker til sju-åtte drinker.


 Flere Julehistorier

 

Itte no knussel

Av Barbra Ring

Rik og barnlaus satt Marte Svennerud, landhandlersken, på Svennerud gård og holdt bygdas tøyler i si hand.
Kunne folk betale, inndrev Marte Svennerud ubarmhjertig like til siste øre. Kunne de ikke betale, slo hun en strek over hele regnskapet. «Itte no knussel,» sa Marte Svennerud.
Så hendte det like under jul at lærer Hansen døde, og enka satt igjen med sju uforsørgede - i reine armoda. Presten sendte liste rundt for å få penger til begravelsen og til å betale husleia. Lista kom sjølsagt først til Marte Svennerud; den oppmerksomhet skyldte bygda henne. Men videre kom den heller aldri. Den gikk tilbake til presten med den påskrift:
«Je bitaler itte no knussel
Marte Svenneru.»
Så lite knuslet som Marte Svennerud var, så sparte hun alltid på d-en i Svennerud.
«Det der kunne bare én i hele bygda ha skrevet, og det er Marte Svennerud,» sa presten - han satte et komma etter «bitaler».
Så lot Marte Svennerud spenne for, benka sin mektige person på baksetet, og fylte hele sluffa med små og store poser fra butikken, og så kjørte hun på kondolansevisitt til lærer Hansens enke.
Hvis noen etter den visitt hadde spurt lærer Hansens barn om hvordan det vakreste kvinnfolk i verda så ut, så ville de alle sammen ha forsikra at hun hadde tre haker og små lyseblå øyne - sånn som Marte Svennerud.
Men lillejulaftens morgen glei lærer Hansens enke i kjellertrappa, falt ned og slo seg så hun døde fra barneflokken sin noen timer etter.
Presten henta alle sju til prestegården; og sammenkalte i hui og hast et møte av bygdas beste menn - til dem regnes først og fremst Marte Svennerud - for å høre om noen av dem var villig til å ta til seg et av lærer Hansens barn.
Møtet hadde ikke vart lenge før alle sju var anbrakt. Bygdas hjertelag var stort.
Imens satt barna i prestegårdskjøkkenet og spilte gnav. «Det er best de får noe annet å tenke på, krypet - og gnav er et uskyldig spill,» sa prestens husholderske. De hadde spist opp alle rosinene de hadde fått å spille om. De satt og lytta til røstene inne i prestens kontor. De største skjønte godt hva det dreide seg om. Med ett sa Nils, en liten lyslugga med gløgge øyne og minst mulig til nese:
«Vi spiller om hvem som kommer til Marte Svennerud. Hu tar nok en av oss.»
Spillet begynte. De var så spent som om det gjaldt livet. Å komme til Marte Svennerud var nesten som å komme like lukt i paradis. Mikkel, den eldste, vant. Den yngste tok til å gråte: «Mei osså vil til Marte Fenneru!» Men gråten stanset brått. Det gikk i døra til kontoret.
Marte Svennerud kom ut. Det sa seg sjøl at hun skulle velge først.
Hun satte seg ned og lot sine små lyse øyne vandre rundt på alle sammen. En gang til - rundt på alle sammen. Hun stanset ved Nils.
«Namnet ditt?» spurte hun.
«Nils Ezekiel Hansen,» svarte gutten - ildrød av forventning.
«Å gammal?»
«Je fyller ti år den attende januar,» kom det kjapt.
«Vil du følge med til Svennerud og komme på butikken?»
«Ja takk,» brast det ut av Nils. Han strålte. Men så kom han til å se bort på Mikkel, som satt og svelgde og svelgde. «Takk - men,» sa Nils.
«Nå? Har du kanskje itte løst?» Marte Svennerud hørtes støtt.
«Jo - men -.» Nils skotta på nytt på Mikkel.
«Nå? Å er'e me deg?» spurte Marte Svennerud litt kvast.
«Je vil nok gjerne - men - det var Mikkel som vant deg,» sa Nils fort.
«Åforslag?» spurte Marte Svennerud uforstående.
«Vi spilte om hvem som skulle komme til Svennerud, og Mikkel vant.»
Marte Svennerud dro på smilet.
«Så du spelte bort meg, du da, Nils?»
«Ja. Je gjorde nok det.» Nils hviska og så skamfull ned.
«Åkken vant du da?»
«Ingen.» Nils så mer og mer ulykkelig ut.
«Stakkarn,» sa Marte Svennerud. «Åkken vant du da?» Hun vendte seg til en åtteåring med to lyse fletter.
Hun blei blodrød, vrei seg hit og dit og fikk møysommelig fram at hun heller ikke hadde vunnet noen.
«Var det berre han Mikkel som vant da?» spurte Marte Svennerud.
«Ja. For vi spelte ikke om andre enn deg,» hviska Nils.
«Så. Åffer spelte dere itte om andre?» Marte Svenneruds lyseblå øyne titta nysgjerrig ut av det runde lyserøde ansiktet.
«For vi ville helst være hos deg alle sammen,» svarte Nils.
«Jaså,» sa Marte Svennerud og så ettertenksomt ut av vinduet. «Jaså,» sa hun en gang til - hun kneip munnen sammen, reiste seg brått - og gikk uten å si mer.
Barna så på hverandre. De ble sittende reint tause - i skrekk for at hun skulle være blitt sint og ikke ville ha noen av dem.
Men Marte Svennerud gikk inn i kontoret og satte seg ned ved siden av presten.
«Je tar alle sju. Itte no knussel!» sa hun myndig og slo handa i bordet.
Da Marte Svennerud ei stund etter kjørte ut av prestegården med sluffa stuvende full av unger, og bygdas gode menn satt i sine sleder og venta - for etter gammel skikk å la Marte Svennerud kjøre først - trådte presten ned av trappa.
«Nå et hurra for Marte Svennerud!» ropte han og svinga kalotten. Og da det hurra var slutt, svinga han den en gang til.
«En gang til. Itte no knussel!» smilte presten.
Og hurra blei det ropt så lenge den breie ryggen til Marte Svennerud var synlig fra prestegårdstrappa.

 

Du kan også høre denne historien opplest.

Skru opp volumet, klikk på bildet og start avspilleren

 

Julesanger

Julekveld i skogen

Tekst:Astow Ericson  Melodi:Otto Nilsen

 

 

 

Det var julekveld i skogen
Fjernt fra verdens ståk og larm
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm
Der i stuen, som var dekket
av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet
på sitt siste stykke brød

 

 

Gjennom sprukne, frosne ruter
titter julestjerner inn
på de salte juletårer
på den gamles gamle kinn
og ved gruen, der det ulmet
i den siste tyriflis
satt han gamlefar og drømte om
en fordums julegris.

 

Bare armod var å spore
på de gamles julebord
All den julemat de eide
var en muggen fleskesvor
Og i taket glødet lampen
som Myklerisk rubin
der den brente deres siste
dråper juleparafin

 

Alt som hørtes denne julekveld
av julelyd og låt
var de gamles såre julehulk
samt julesukk og gråt
Over skogen ruget freden
kun en dompapp satt og svor
i et julenek som viste seg
å være fra i fjor

 

Da med ett av domme bjellers klang
blir julefreden brutt
De blir dommere og dommere,
men tier så til slutt
Og på stien opp til stuen
høres glade juletrinn
Derpå dunker det på døren,
det er noen som vil inn.

 

Men det var nok ikke julenissen,
slik en skulle tro
Der i døren full av juleøl
og julestemning stod:
en person med pels, Amerika-koffert ,
briller og sigar
Samt en juleklump i halsen,
mens han hvisket: Mor og far!

 

Det var eldste sønn i huset
og familiens sorte får
han som ingen hadde hørt ifra
på fir'ogtyve år.
Men nå stod han der og julesang
en julemelodi
mens han åpnet julekofferten
med julegaver i.

 

Det var juletre med julelys
og julegrøt med fett
og de gamle åt og koste seg
og gråt en juleskvett
Og de før omtalte juletårer
silte gang på gang
da de begge to fikk nye
sett med tenner i presang

 

Stillhet senket seg i stuen,
brutt av julerap og -stønn
fra de juleglade gamle
og den julesendte sønn
Men da fram på julebordet
sattes juledram og røyk
gjorde gamlemor et hallingkast
så sengehalmen føyk

 

Dog mens julenatten senker
seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas
og juleromantikk
lar vi julesangen slutte,
for de gamles julekveld
ble jo nettopp slik vi ventet:
Det ble jul alikevel!

 

 

 

Jule - hjernetrim

I julen og i julebesøk er det alltid moro med forskjellige aktiviteter. Klikk deg inn på linken, og ha det kjekt en god stund.

 

 

 

Nytt av året

Julespesial

 

 

 

Julemusikk

 

Nytt av året 

Jule,- puslespill og

jule- hjernetrim

Her er flere puslespill som du kan legge direkte på skjermen. Kanskje klarer du det på rekord tid? Her er også noen magiske utfordringer for tankene dine.

 

Juleleker

 I julen er det god tid til å leke sammen. Ingenting er vel kjekkere enn når generasjonene utfolder seg i felles lek.

Julehistorier

 

Snekker Andersen og julenissen 
Av Alf prøysen

 

 Det var en gang en far som het snekker Andersen, og han hadde mange unger slik som farer bruker å ha, og så var det en julekveld at han lista seg ut mens ungene og fru snekker Andersen satt og knekte nøtter for å spise filipinene. Han skulle nedi vedskjulet sitt, for der hang det en julenissedrakt, og på en kjelke lå det en stor sekk med julegaver.
Så tok snekker Andersen på seg julenissedrakta og dro kjelken med julegavesekken ut på gårsdplassen. Men så var det glatt akkurat den julekvelden, så snekker Andersen datt så lang han var oppå kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekker Andersen.

Like ved hovedvegen kom det en annen mann i julenissedrakt med en kjelke.

"Haldvei!" ropte snekker Andersen og prøvde å styre unna, men han så ikke så godt bak julenissemaska, og så butta de så de ramla i grøfta begge to.

"Omforlades!" sa snekker Andersen.

"Omforlades sjøl," sa den andre.

"Vi er nok ute i samme ærend,vi", sa snekker Andersen. "De har fått på Dem julenissedrakten, De også," sa han og lo. Og så retta han fram handa si og presenterte seg:

"Snekker Andersen."

"Julenissen," sa den andre og kom med handa si.

"He, he!" sa snekker Andersen. "Ja ja, det går jo ann å tøyse litt, det er jo julekvelden, og da er det så rart med det."
"Akkurat," sa den andre. "og vil du som jeg nå, så går jeg til dine unger og gir dem gaver, og så går du til mine unger. men da må du love å ta av deg den dumme nissedrakten."

"Men hva skal jeg kle meg ut som da, da?" sa snekker Andersen.
"Du behøver vel ikke å kle deg ut, ungene mine ser nisser året rundt, men en orntlig snekker har de aldri sett, og hver jul bruker jeg å si: Hvis dere er snille nå, så kommer snekker Andersen om julekvelden når jeg reiser rundt med gaver til alle menneskeungene. Men det har jo aldri falt seg slik at jeg har truffet deg. Skal vi bytte slik at ungene mine slipper å sitte alene hele julekvelden?"

"Ja, det kunne vi jo godt," sa snekker Andersen, "men det er bare det at jeg har ingen gaver til ungene dine, jeg."
"Gaver?" sa julenissen. "Er ikke du snekker da?"
"Joooo....," sa Andersen.
"Da kan du bare ta med deg noen plankebiter og noen småspiker. Og så har du kanskje en kniv?"
Joda, snekker Andersen hadde kniv, og han fant plankebiter og småspiker i vedskjulet.
"Nå kan du bare gå i fotefara mine innover i skauen," sa nissen, "så tar jeg kjelken og sekken din og ringer på. Du bor i annen etasje, du vel?"
"Ja," sa snekker Andersen.

 

 Og så gikk nissen opp til snekkerhuset, og snekker Andersen gikk innover i skauen der nissen hadde gått. Han behøvde ikke gå så langt, det var bare forbi to graner og en stein og en stubbe, og bak stubben stakk det opp tre små toppluer.

"Nå kommer'n, nå kommer'n!" ropte nisseungene og fløy i forvegen mot et vindfelt tre som lå med rota i været. Og da Andersen kom på den andre sia av rota, sto nissekona og venta.

"Nå kommer'n mor! Nå kommer snekker Andersen! se på'n! Er'n ikke lang?"
"Så da, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før," sa nissekona.
"Men vi har aldri sett en orntlig snekker!" ropte ungene. "Kom inn da, snekker Andersen!"

"Ja, du får værsågod gå inn," sa nissekona og løfta på ei grein, og Andersen bøyde den lange ryggen sin og smaug under greina og fulgte etter nissefolkene innover - og så sto han i ei lita stue med steingolv og stubbestoler og mosesenger med tepper av tyttebærlyng. I den minste senga lå lå en liten unge, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue.

"Har du med deg kniv?"
"Har du med deg plankebiter og småspiker?" gnålte nisseungene og halte og dro i snekker Andersen.

"Så da, så da, Andersen må da få lov å komme innafor døra før dere begynner å mase," sa nissekona. "Sett deg da, Andersen."
"Er det fremmed-nisser her?" peip den gamle nissen i kroken.

"Det er Andersen! Snekker'n" ropte den største nissegutten i øret hans.
"Han er så gammel, han bestefar, han kommer aldri ut mer, du får gå bort og hilse på'n, så blir'n gla."

Jo da, Andersen gikk bort og hilste på gammelnissen og tok'n i handa. Det var som å ta i ei barkflis.
"Nå får du sette deg da, Andersen-snekker," sa ungene.
"Vet du hva du skal lage til meg?" sa den største nissegutten og smilte med ei tann. "Du skal lage en kjelke, kan du det? En liten lekekjelke?"
"Ja, jeg får prøve," sa Andersen. Og det gikk ikke lenge før kjelken var ferdig.

"Så er det min tur," sa den mellomste nisseungen. Det var ei lita jente som svingte seg med to musefletter.
"Hva vil du ha da?" sa snekker Andersen.
"Dokkeseng," sa nissejenta.
"Har du dokke da?" sa Andersen.
"Nei, men jeg får låne ungene til skogmusa en gang i blant, og ekornungene får jeg leke med så mye jeg vil. De bare synes det er gemt å leke dokke, de! Gjør dokkeseng da!"
Og så lagdet Andersen dokkeseng.

"Hva vil du ha da?" sa han til den minste nisseungen som sto og var sjenert og hadde tre fregner på nesa.
"Veit ikke," hviska gutten.
"Å jo da, han veit det nok, han visste det før i dag, bare si det, da vel," sa de andre ungene.
"snurrebass," hviska velsegutten.
"Ja, det skal du jammen få," sa Andersen, og så laget han snurrebass.

"Og så må du lage noe til a mor!" maste ungene.
Nissekona hadde stått og sett på hele tia, og gjemt noe bak på ryggen sin.
"Hysj da, unger!" sa nissekona.
"Bare si hva du vil jeg skal lage, du," sa Andersen.
"Ja," sa kona og viste fram det hun hadde gjemt bak ryggen. Det var ei grautsleiv. Men den var gammel og flisete og hadde en diger sprekk, så det gikk i hvert fall ikke an å spise suppe med den.
"Kan du få noe skikk på denne her, trur du?"
"Hem, hem," sa Andersen og klødde seg med tømmermannsblyanten som han hadde bak øret. "Jeg får heller lage ei ny sleiv til deg."

Og så tok han tak og spikke ut ei fin rot som han fant ved utgangsdøra, og laget ei sleiv til nissekona.

Og da han var ferdig med det, fant han ei lang rett rot med en krok i toppen, også satte han seg og begynte å spikke på den. Men han sa ingenting, ungene maste og spurte hva han laget, men Andersen sa ingenting før han var ferdig, og da var rota blitt til en fin stokk.
"Værsågod, bestefar," ropte Andersen og gikk bort til gamlenissen med stokken.

Og til slutt tok han alle flisene og gjorde ei lita linerle på lette vinger som han hengte over senga til den minste nisseungen.

"Nei, å nei, detta va stas," sa nisskona.
"Ja, nå skal du jammen ha mange takk, Andersen. Takk pent nå, unger, kom hit og takk Andersen. Å ja, denna julekvelden kommer vi ikke til å glømme."
"Takk, takk, takk!" ropte ungene. Også kom gamlenissen stavrende over golvet med den nye stokken sin og sa: "Tusen takk!"

Nå hørte Andersen noen som tusla utafor døra, også sa han;"Takk i ligemåde og godt nyttår!" Og så skyndte snekker Andersen seg ut, og der sto julenissen med kjelken og den tomme gavesekken.
"Takk for hjelpa, Andersen," sa julenissen. "Hva sa ungene da du kom?"
Jo da, dem ble gla, dem, nå venter dem bare på at du skal komme hjem, tenker jeg. Åssen gikk det med deg da? Han ble ikke redd deg, veslegutten min, vel?"
"Å langt ifra," sa julenissen. "Han trudde det var du, han. Titte fanget pappan min, jeg! sa han hele tia."

"Ja, nå får jeg skynde meg hjem," sa Andersen, og så sa'n god jul enda en gang, og så gikk'n. Det var begynt å snø, så det var så vidt han kunne finne igjen sporene...

"Får jeg se gavene deres,da!" sa han til ungene sine da han kom inn i sua.
Men da lo ungene.
"Du har vel sett dem før, du vel! Du så vel gavene da du var julenisse i sta, vel!"
"Nei, jeg har vært hos nisseungene og laget gaver til dem, jeg," sa Andersen.
"Hvor bor de hen da?" spurte ungene og lo enda mer.
"Innover der og bortover sånn," sa Andersen og pekte. Nå snødde det mer og mer - snart var alle sporene etter snekker Andersen og julenissen borte....

 

Du kan også høre denne historien opplest.

Skru opp volumet, klikk på bildet og velg full skjerm.



Juletrepynten

av Marjatta Kurenniemi 

-Kling-kling, sa den vesle sølvklokka, for noe annet kunne den ikke si. Men det gjorde ingenting, for det var akkurat det den skulle si.
Den hang nemlig på en gren på juletreet sammen med mye annen pynt. Og hver eneste av tingene visste hva den hadde å gjøre.
Lysene stod rake av alvor og verdighet, for alvorlige og verdige skulle de stå.
Alle flaggene på en snor så muntre ut, for det var deres sak å se muntre ut.Glitter-remsene glitret og og svingte litt fram og tilbake, sakte og drømmende, for akkurat det skulle de gjøre. Bomullen lå der så hvit og kald som snø, for akkurat slik skulle den ligge. Sølvstjernene blinket, og den i store i stjernen i toppen strålte med et mildt og hemmelighetsfullt skjær, for akkurat slik skulle den stråle. De røde eplene, brune pepperkakene og gilde karamellene så svært gode ut - hvordan skulle de ellers sett ut?
Alt var altså godt og vel.
Men var det virkelig det?

På noen av grenene hang noen som slett ikke visste hvor de skulle være. De så seg forundret rundt og spurte hverandre om det nå var helt sikkert at de var kommet på riktig plass. Men ingen kunne svare.
Mens juletreet stod for seg selv og drømte i den mørke storstua, var det livlig på barneværelse og kjøkken.

- Hvor er den andre skoen til Lisa? spurte mor.
- Og hvor er ranglen til veslebror, han gråter etter den, sa mormor.
- Og hvor er det røde hårbåndet mitt? maste Maja.
- Jeg finner ikke saksen min noe sted, mumlet storebror. -Hva skal jeg klippe over hyssingen på pakkene med da?
Hanna pike stakk hodet inn av dørsprekken.
- Hvem har tatt sukkerklypa? spurte hun.
- Og hvor kan tesilen være?
Alle tingene var forsvunnet på mystisk vis. De lette og lette, men til ingen nytte.

- Slik går det når dere absolutt skal ha storrengjøring, sa far som savnet skohornet da han skulle ta på seg de nye skoene.
- Så, så roet mor. -Vi leter ordentlig etter jul. Til da klarer vi oss nok uten.
Også begynte julefeiringen, og de glemte alle småergrelser. De spiste julemiddag, og etterpå gikk de inn i storstua til juletreet. Storebror begynte å tenne lysene, og barna satte seg rundt treet for å synge og vente på julebukken.
- Hva i all verden er det der? sa Maja.
- Nei, se jammen er det skoen til Lisa.
- Og på den grenen henger jo saksen min, sa storebror.
- Og skohornet mitt, lo far. -Hvem i all verden...
- Men du store tid, der er jo sukkerklypa, ropte Hanna forbauset. -Og der er tesilen! Nå har jeg aldri...
- Og der er ranglen til veslebror!
- Og der er det røde hårbåndet!
Slik var det. Alle tingene de hadde lett etter hang ordentlig på juletreet. På de nederset grenene - der Lisa også kunne nå.

 

 

 Flere Julesanger

Julekveldvisa

Tekst: Alf Prøysen Melodi: Arnljot Høyland

 

Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få sja.

Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå

Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor ¨
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.